Meningen med livet er små forbedringer
Det var derfor vi startet S:mart. For å løse problemet med mat på jobben. For etter hvert som vi vokser opp, blir vi kanskje flinkere til å regulere sultens protest. Hvis vi tenker oss godt om. Hvis vi planlegger oss ut av det. Når vi vokser opp, går vi fra å få sulten vår stilt av andre – til å skulle gjøre alt selv.
Når vi sitter på kontoret har vi skjørt og skjegg, huslån og forpliktelser og sjefen skulle hatt presentasjonen i innboksen sin for ti minutter siden. Det er da magen begynner å skrike. Vi kaster et blikk på kollegaene våre, kanskje for å sjekke om de også har det på samme måten. Merker de også sulten erobre større og større territorier av konsentrasjonsevnen? Kroppen protesterer når den ikke får mat. Fokuset vårt blir uklart. Humøret svinger. Vi er kanskje blitt voksne, men vi er akkurat like sultne.
Folk som jobber, må ha muligheten til å stille sulten gjennom hele arbeidsdagen. Det er derfor kjøleskapene våre finnes. Alt som trengs er et sted det kan stå, og en stikkontakt. Vi snakker ikke om den gammeldagse kioskautomaten der tikrona setter seg fast og det eneste du kan velge er sjokolade. Vi snakker om velutstyrte minikantiner med smakfullt innhold som blir fylt på. Av oss. Så du slipper. Og så sjefen slipper. For uansett om vi er bilmekanikere eller filosofer, uansett om arbeidsdagen starter klokka seks om morgenen eller slutter klokka tre om natta: Mat må vi ha. Og drikke. Uten det duger heltene våre ikke.
Vi skal være ærlige: Det går ikke an å stappe en hel kantine inn i et kjøleskap
Det går ikke an å tilby treretters til alle smakspreferanser i en minikantine som står og lyser opp kontorlandskapet. Men det går an å tilby folk en matbit. En wrap. En sandwich. Og en og annen Red Bull når det røyner på.
De aller fleste som jobber i dette landet, befinner seg et sted midt mellom en storbedrift med bugnende kantine – og mikroselskaper der matpakka eller den daglige lunsjjakten utendørs er eneste løsning.
Folk kommer og går til ulike tider. De har forskjellige oppgaver og funksjoner. Erik blir sulten med jevne mellomrom, mens Jørgine setter sin lit til ett måltid midt på dagen. Mathilde kommer klokka 08.00 og går klokka 14.00, akkurat i tide til å komme seg ut av kontoret før blodsukkeret ville fått henne til å bli amper. Fatima og Truls stempler som regel inn klokka 09:00 og blir til 16:00. Ofte veksler de blikk på tvers av kontorlandskapet og smiler innforstått til hverandre når klokka bikker 14.00. Joda, nå konkurrerer magens romling helt greit med viften i jobb-pc-en.
Vi heier på folk som jobber
Våre helter er ambulansepersonalet som kommer innom sykehuset etter en halv dag langs veiene. De er blomsterbutikkansatte som akkurat har bundet ferdig en bårebukett eller en oppsats til morgendagens bryllup. Vi heier på den kommuneansatte ingeniøren som kjenner magen slå knute utpå ettermiddagen. På barnehagepedagogen som kikker på uret halv ni og lurer på om det ikke snart er tid for formiddagsmat. Vi heier på forsvarsadvokaten som legger saksmappen fra seg på bordet og ser seg rundt etter en matbit. Vi heier på lærerne som drysser inn på lærerværelset etter dagens første dobbelttime. Og på parkeringsvakten som stempler inn etter en lang natts ferd mot frokost.
Vi tror på at det må finnes mat i nærheten. Vi tror på at trivselen øker når sulten ikke gnager. Vi tror på at det burde være lov å unne seg noe godt, eller noe sunt, i løpet av arbeidsdagen. Når en milepæl nås eller når en vrien oppgave lar seg løse. Eller når noe går i vasken og det eneste som duger er å brette opp ermene én gang til. Vi tror på at det må finnes mat tilgjengelig for hun som kommer inn på kontoret etter å ha kjørt barn i barnehagen og det eneste hun rakk, var å smøre niste til ungene, men ingen til seg selv. Vi tror på verdien av at folk får spise når de er sultne og drikke når de er tørste.
Vi er kanskje en småtass på markedet
Men vi synes folk skal ha muligheten til å jobbe på full mage. Det er derfor vi har laget kjøleskapene våre. Vi heter S:mart, men når kundene bruker minikantinene våre, sier de ikke S:mart med kolon. De sier bare smart. Eller gjør et nikk i retning kjøleskapet. Vi skjønner dem godt. Det er jo smart å slippe å gå sulten i arbeidstida.
Vi slår et slag for at folk skal få konsentrere seg om det de brenner for. At de skal slippe å bli forstyrret av en mage som rumler. Vi kan ikke erstatte kjempekantina, vi drømmer ikke om å utfordre matpakka – og vi kommer ikke med en kokk som tilbereder stjernemat.
Vi kan noe annet. Vi sørger for å stille hverdagssulten. S:mart er mat til folk som jobber.
